Lysefjorden
skjærer seg som et 45 km langt sverdhogg inn i Rogalandsfjellene.
Fjordbunnen går helt ned til 450 m, og det er opptil 1100 m
mellom heia og fjorden. Den mektige og dramatiske naturen har
alltid gjort inntrykk på besøkende.
Slik
beskriver den franske forfatteren Victor Hugo, som riktignok
aldri var i området, Lysefjorden og det berømte «Kjerag-smellet»:
«Lysefjorden er den forferdeligste av alle havets korridorskjær...
En dyster gate som ingen går på; intet skip våger seg inn der...
Av og til ryster vannet som marken under et jordskjelv. Av og
til kan man høre tordenen rulle uten at en sky er å se på himmelen;
en lysstråle skyter ut fra fjellveggen ... dette lynet skyter
fram og tilbake som en boomerang ...
så skyter det ut igjen, begynner på nytt, mangedobler sine hoder
og sine tunger ... Fugleskarene flykter. Intet kan være mer
mysteriøst enn denne artilleriild som kommer fra det ukjente...».
Bak Hugos dramatiske beskrivelse ligger et spesielt naturfenomen:
Kjerag hevdes å være et såkalt «skytende fjell».
På vinteren, når vinden blåser fra sørøst, skal det kunne høres
kraftige tordenbrak fra fjellet. Forklaringen skal være at spesielle
vindforhold skaper overtrykk i et hulrom inne i fjellet. Her
går en vannåre, og når den rette vindkula treffer, slynges vannet
utover
Kjeragbolten
er en sterk opplevelse for den som ikke er plaget av høydeskrekk.
© Foto: Øystein Søbye
avgrunnen. Det kraftige smellet kan skyldes vakuumet som oppstår
i fjellet. (PS. For å berolige den som, i likhet med en «dustete
anmelder» i bladet Naturen, tror jeg oppfatter dette sagnet
som en vitenskapelig sannhet: Det gjør jeg ikke like
lite som jeg tror Lekamøya er en forsteinet trollkjerring!)
Turen
til Kjerag tar to til tre timer. Det er ikke langt, men stigningen
er kraftig, og kryssende daler gjør at stigningen må tas flere
ganger! Slitet til tross - med suget fra 1000 meters loddrett,
blankskurt fall rett ned i sjøen - er Kjerag en av fjellnorges
største naturopplevelser!
Prekestolen ligger lenger ute i fjorden. Den kan ikke helt måle
seg med Kjerag, men er likevel en stor opplevelse. Toppen er
firkantet og flat som et dansegulv. Innerst er det en brei sprekk
som en gang vil bli Prekestolens bane. Kanten er knivskarp og
stuper 600 meter lodrett ned i fjorden.
Den 600 meter høye Prekestolen eller «Hyvlatånnå
som er det opprinnelige navnet er den mest kjente av
Lysefjordens kjemper.
© Foto: Øystein Søbye.
Men Prekestolen er ikke noe for den som vil ha naturopplevelsene
i fred! Her er du sjelden aleine; i 1995 hadde Prekestolen hele
90 000 besøkende!
TOPPEN
AV SIDA
FORRIGE INNHOLD NESTE
MERE
OM PREKESTOLEN
«4 BØKER» HOVEDSIDE