Sigvat Leirholar ble født på gården Leirhol i Vang i Valdres mot slutten av 1200-tallet. Allerede som ung mann var han både sysselmann og dommer i Valdres og Hallingdal. Han var kong Håkons nære venn og rådgiver, og som en av landets mektigste menn hadde han makt over liv og død.
     Det var på mange måter en hard og brutal tid, og det er liten grunn til å tro at Sigvat var en mildere hersker enn sine likemenn. Men også til denne harde mannen kom kjærligheten i form av en vakker Vågåjente. Jenta fra grenda Skårvangen skal ha vært så overlag vakker at hun gikk under navnet «Skårvangssola».
    
For velstående familier var et godt gifte i første rekke et spørsmål om politikk og allianser mellom familier. Sigvat og Vågå-jenta syntes godt om hverandre, men hun var allerede lovt bort til ridderen Eldjarn på Sandbu. Da jenta forstod at bryllupet var nært forestående, fikk hun sendt bud til Sigvat. Han måtte komme og berge henne fra bryllupet.
     Sigvat satte straks ut, med mange menn og spreke hester. Ferden gikk over Slettefjell og Valdresflya. Nede i Sjodalen kom han til elvegjelet som i dag kalles Ridderspranget. Her ble de fleste mennene og hestene satt igjen for at de skulle være uthvilte når han kom tilbake. Selv red han med noen få menn til Sandbu hvor jenta ventet på ham.
     Best som de sto ferdige til å dra sin vei, fikk de se Eldjarn komme ridende ned fra Jettefjellet. Da satte Sigvat fyr på Sandbu, og mens ildtungene slo i været, ropte han; «No gjeler raudhanen yver Sandbu».
      Forfulgt av Eldjarn og hans menn bar det opp dalen mot Sundstein. I nærheten av Randsverk lå Eldjarn hakk i hæl, og Sigvat var i en vanskelig situasjon. På den ene siden hadde han Eldjarns menn; på den andre elva Sjoa. «Illt å sitja millom berg og båre», ropte Eldjarn. «Gildt å gunga med gjenta på låre», svarte Sigvat tilbake.
     Brått hoppet Sigvat av hesten, løftet opp Skårvangssola, tok klubba i hånda og hoppet over den dype kløften som Sjoa fosser gjennom. Tjeneren sprang etter, men Sigvat satte klubba mot ham slik at han styrtet rett i elva. På hver sin side av elva stod de nå og «einstirde» på hverandre. Drapet på tjeneren hadde gjort det helt klart hva som ville komme til å skje den som fulgte etter over kløften. Så kvad Sigvat:

«Sollause Eldjarn i livande logje!
Sløkk inkje i fossen din brennande barm!
Bøta skal eg fyr' mi basing på Våge.
Heimdal eg gjev deg; men drep so din harm!»

Men Eldjarn fra Sandbu svarte: «Byksa dit burt, knekka deg fort, eit karsverk som lite kostar!» Eldjarn gjorde seg klar til å springe over, men ble stoppet av folk i følget. De hadde sett hvordan det gikk med Sigvats tjener, og flere mente nå at han ikke burde våge livet for en så vinglete jente. Sigvat fikk bruden med seg hjem, men måtte senere betale dyrt. For tapet skulle Eldjarn få Heimdalen og det fiskerike Heimdalsvatnet.

En halv kilometer unna går trafikken på dagens riksvei, men gjennom Ridderspranget fosser Sjoa med iskaldt brevann fra Gjende og Jotunheimen, som den gjorde for 700 år siden. Kløfta er knapt 2,5 meter på det smaleste, men fjellet erglatt og gir dårlig feste, så du bør ikke prøve å gjøre Sigvat spranget etter!