Innhold
  4 bøker
 Hovedside


Utdrag fra boka «Eventyrlige Romerike». Orion Forlag 1999.
Tekst og foto: Øystein Søbye.


Langt inne i de store skogene øst for Øyeren ligger en av Romerikes aller største naturattraksjoner; Hærfangkjerka. Høyt over Slorene, myrområdet som skiller Sørum fra Aurskog-Høland, ligger den 334 meter høye åsen Hærfangen. I den bratte fjellskråningen har det en gang gått et stort ras. Enorme steinblokker har rast ut fra den stupbratte fjellsida og med bulder og brak tumlet nedover mot myra før de til slutt slo seg til ro i en flere hundre meter brei og mer enn seksti meter høy rasmark.
     Midt i steinura troner selve kirkespiret, en 10-15 meter høy steinblokk, brei og rund nede ved foten, men smalnende og sylskarp oppover mot spissen. Den som vil preike i denne kjerka, må være forberedt på en luftig klatretur; på nedsida er det førti meters fritt fall ned til bunnen av ura. Til gjengjeld kan han ikke klage over menigheta; tusener av gran- og furutrær som bølger seg innover tolvmilsskogen!
     Det er vondt å komme seg opp til selve kjerka. Her må du krongle deg fram blant store steinblokker og tett skog. Steinene er dekket av tjukke lag mose som ikke bare er glatt å gå på, men som iblant skjuler bunnløse sprekker i ura. Flere mulige ruter ender blindt, men går du feil, er det bare å klatre ned igjen og begynne på nytt.
     På kirkebakken – et litt flatere område mellom spiret og stupbratte fjellveggen – står noen urgamle furuer som du kan lene ryggen mot mens du beundrer Hærfangkjerka i sylskarp silhuett mot storskogen på andre sida av dalen. Sitter du lenge nok, og stille nok, blir du kanskje belønnet med synet av den rette presten i Hærfangkjerka; musvåken som iblant bruker spiret som hvile- og utsiktsplass!
     Men her er mer å se: Som i alle gamle bygninger er det også i Hærfangkjerka skjulte rom og hemmelige ganger. Inniblant de store steinblokkene har det dannet seg hulrom og trange ganger. Med litt forsiktighet lar det seg godt

Foto: Øystein Søbye.


gjøre å krype ned i dem. Noen ender i store rom som er flere meter under taket, andre i svarte fjellveggen. Er du riktig heldig, finner du en helt spesiell gang som munner ut i Blaker – flere kilometer unna! Så sier i hvert fall sagnet, som også kan fortelle om folk som har begitt seg inn og aldri siden er blitt sett...
     Som med mange andre gamle sagn er det noe sant også i dette. Den største hula, tyve meter lang og opptil fem meter under taket, munner faktisk ut høyere oppe i fjellsida. Nå er ikke dette snakk om noen egentlig berghule, men ved en tilfeldighet har steinblokkene lagt seg slik til at det er mulig å krype over og under og til slutt komme fram på oversida av raset. Det er trangt i utgangen – ikke noe for folk med anlegg for klaustrofobi. Hele tida drypper det fra taket, og er du ikke stø på foten, er det lett å skli på de sleipe steinene. Klatringa er likevel ikke spesielt vanskelig for den som tåler å bli litt våt og møkkete, direkte farlig er det heller ikke – steinene som har ligget der i århundreder, blir nok liggende en stund til...
     Fra huleåpningen går det et svakt fâr oppover og mot venstre. Følger du det, kommer du ut på selve galleriet i Hærfangkjerka. Her ytterst på stupet kan du sitte som godseieren i kjerka og ha en fantastisk utsikt over kirkespiret, Slorene og den skogkledde nordre Ringkollen.
     Noen mener det er selve stupet som er opprinnelsen til det spesielle navnet: Her kunne jegeren jage haren ut mot stupet hvor den ville bli et lett bytte – og åsens opprinnelige navn skulle altså ha vært Harefangen. Navnet kan også ha sin opprinnelse i et av de gamle sagnene om kjerka: Ordet Hærfang betyr krigsbytte, og på 1500-tallet skal en røverbande som hadde tilhold nede ved Øyeren – kanskje de samme som holdt til på Tjuvstuåsen i Østmarka? – ha gjemt bort store mengder

Foto: Øystein Søbye.


tyvegods i ura. Vil du gå på skattejakt, kan altså Hærfangkjerka være det rette stedet! Selv fant jeg ikke annet enn noen flasker i bunnen av en av gangene. Riktignok var de gamle, men fra 1500-tallet var de neppe.
     Vil du ta en søndagstur til Hærfangkjerka, er det lettest å kjøre RV169 sørover mot Løken. Ved Tunnerud gård kan du ta til venstre og parkere nede ved elva. Herfra må du ta beina eller sykkelen fatt. Følg skogsbilveien inn til den idylliske Slordammen. Et stykke videre oppover mot Hærfangen tar en mindre traktorvei av til høyre. Den følger du ned på Slorene. Her trasker du noen hundre meter innover myra til du ser kirkespiret høyt oppe i lia. For en som er i vanlig god form, er det ikke vanskelig å klatre opp til kjerka, men pass på å holde til venstre for spiret!


TOPPEN AV SIDEN
FORRIGE KAPITTEL   
INNHOLD   NESTE KAPITTEL
Til «4 BØKER»    Til HOVEDSIDE

KJØPE BOKA