Løkjitunet, smak av urter.

Når sommer og varme bringer spirende vekster, kjenner Eva Wiig Myhrer livet blomstre. Hjemme på gården Løken i Nannestad har hun bygd opp en frodig hage med urter og planter. Felles for alle er at de er vakre i form og farge, og at de er spiselige.
     Hun trives med å snakke om urter, om hvordan de smaker, hvordan de virker på kropp og sjel. I tidligere år slet hun med revmatiske og psykiske plager. Nå er verk og uro dempet, til tider helt fraværende. Eva synes livet er blitt en dans på urter.
     Hva er så favoritturten til en som har hagen full? Er det en flammende ringblomst, en agurkurt med sine asurblå blomster, eller kanskje en velduftende sitrontimian? Jo takk. Vel og bra alt sammen. Men ingenting slår brennesle! Ingenting er bedre for kropp, mage og sjel enn den planten de fleste møter med et «pass opp, her er det brennesle!»
     Brennesle har vært å finne på gården i hundrevis av år, men Eva Wiig Myhrer er usikker på om alle så den samme nytten av den som hun gjør. Løken gård lå til prestegården allerede i 1393. Gårdsnavnet var på gammalnorsk Løkin, utledet av Leikvin. Navnet kommer antakelig fra leikenga eller leikvollen, og den rette bygdeuttalen av navnet er i dag Løkji. I 1854 ble gården presteenkesete, og dagens hovedbygning er fra samme år. Fjøset ble restaurert i 1880, og fortsatt er signaturen til de daværende eierne godt synlig i muren over inngangspartiet: Mecal & Julie Løken. I dag er det Eva og husbond Aasmund som driver gården, hvor fjøset er omgjort til Café Dagros.

     Her selger Eva urter av mange slag; urter i te, i kremer, i oljer og i eddiker. Her selger hun brennesle, den næringsrike, velgjørende og velsmakende planten som mange går i en vid bue rundt.
     Hun har naturlig nok svar på hvorfor den er favoritten: Brennesle renser kroppen for avfallsstoffer når den inntas som drikke, for eksempel i te. Den er full av vitaminer og egner seg godt i supper og stuinger. Brennesle er fin for revmatiske plager, virker beroligende og er lett vanndrivende. Eva Wiig Myhrer er så glad i

En bukett spiselige planter og urter fra Løkjitunet.
Foto: Øystein Søbye

brennesle at hun gjerne bader i den. Selv kjente hun en kvinne som nærmet seg 100 og som til det siste fikk skryt og klapp for sin flotte hud og glansfulle hår. Årsaken var at hun aldri hadde gått i bue rundt brenneslen. I stedet samlet hun den hele sesongen, hun spiste den, hun drakk den og hun badet i den.
     Eva Wiig Myhrer følger i samme badespor. Hun velger naturens eget vidundermiddel og fyller først badekaret så varmt som mulig for å drepe brennehårene på brenneslen. Deretter venter hun til temperaturen er passe før hun legger seg oppi. Alternativet er å fylle en gasklut med to liter brennesle og henge denne på badekranen, slik at vannet renner igjennom kluten. Når badekaret er fylt, kan kluten slippes i vannet så neslene kan trekke der i et kvarter. Så er det bare å legge på svøm. Et slikt brennende karbad gir også blankt og fint hår, og som kronen på verket setter det i gang blodsirkulasjonen. Alt sammen rundhåndet servert av planten de fleste uffer seg over.
     De som besøker Løkjitunet, blir likevel ikke vist kjerret med brennesle ved låveveggen. Eva tar heller gjestene med inn i hagen, som dufter syrlig av sitrontimian og hvor fiolenes strålende farger spiller. Her er det rullestolramper langs grusganger og oppbygde bed slik at alle skal få komme seg inn og få en smak av denne Edens hage.
     I dag betyr et liv med urter mye for Eva Wiig Myhrer. Dufter, farger. Møysommelig arbeid med jorda. Velvære. Ro. Fugler. I fem år har hun sådd og vannet, luket og stelt for å holde hagen ved like.
     Det kreves bred kunnskap når man skal dyrke urter og bruke dem riktig. I startfasen var det mye som ikke gikk helt etter planen. Hun begynte med fem små planter, deriblant mynte. Det hun ikke visste, var at den sprer seg usedvanlig raskt. Året etter hadde hun urten over hele plenen. Litt upraktisk, men det duftet deilig peppermynte når hun slo gresset.

Smørbrød med spekemat
1 skive godt brød
2 skiver fenalår
1 ss kvark (ostemasse), se egen oppskrift
forskjellige urter og blomster urtesmør, se egen oppskrift
Smør et godt lag med urtesmør på en brødskive. Legg så en spiseskje med kvark (se egen oppskrift) over. Danderes med to skiver fenalår, som stikkes under kvarken. Pynt med blomkarseblader, blomkarseblomster, noen tusenfryd og kronblader av ringblomst. Alt er spiselig.

Urtesmør
3 ss mykt smør, gjerne Bremykt
1 ts knust hvitløk
1 ss sar
litt hakket sitrontimian iblandet korn- eller ringblomster etter smak
Bland alt sammen og rull til pølser i plast. Ferdig! Kan fryses.

Solhatt. Foto: Øystein Søbye

Kvark
1 l kefir
1 beger creme fraiche
forskjellige urter og blomster
Kefir varmes opp på svak varme i ca. 1 time. Må ikke koke! Da flyter ostemassen opp. Hell osten opp i en sil slik at mysen får rent godt av. Ostemassen som er igjen har en frisk og syrlig smak. Rør massen sammen med 1 beger creme fraiche. Tilsett 2 ss tørket sar, 3 ss finklippede blader og blomster av blomkarse. Pynt med rød basilikum og spansk kjørvel. Tips: Mysen som blir til overs, er ypperlig å bruke i brøddeig.

Nesledrikk
½ l brennesle
2 ½ dl kokende vann
½ l appelsinjuice eller Farris
½ l vann

Hell det kokende vannet over neslen i en beholder med lokk. Skru lokket tett til slik at ikke de eteriske oljene i brenneslen fordamper. Sett i kjøleskap til avkjøling i 4-5 timer. Bland deretter alt i hurtigmikser. Hell neslevæsken i ei kanne og etterfyll med ½ l appelsinjuice og en ½ l vann, alternativt halvparten hver av appelsinjuice og Farris i tillegg til vann. Før servering drysses litt agurkurt med asurblå blomster i glasset. Tips: Serveres kaldt. Nydelig tørstedrikk.