Under Jærens vide himmel bølger grønne enger mot milevide strender. For ikke mer enn 100 år siden var dette karrige lyngheier oversådd med stein, men flittige jærbønder har ryddet og dyrket opp. Nå er Jæren blant landets mest produktive jordbruksarealer – ikke fordi jorda er så spesielt fruktbar, men fordi det flate landskapet er som skapt for moderne landbruksmaskiner.
     Innimellom de velstelte gårdene går et vell av småveier. Her har sykkelfolket gode forhold, med lite biler og velsignet få motbakker. Og den beste måten å oppleve Jæren er fra sykkelsetet! Med bil kommer du nok raskt fram, men går samtidig glipp av lukten fra hav og nyslåtte enger, mens motorduren overdøver fuglesangen fra krattskogen og bølgeslagene mot stranda. Med sykkel tar du deg lett fram mellom gårder og over karrig lynghei, forbi sprudlende fossestryk og langs milevide strender. Følger du den 115 km. lange «Nordsjøruta» kan du sykle på steder hvor vanlig biltrafikk er forbudt: Sykkelstier, smale gårdsveier og århundregamle kongeveger. Over alt ser du spor etter de som kom før oss; gravhauger, rydningsrøyser, gamle ferdselsveier og naust – og ikke minst alle steingjerdene som Jæren er så berømt for.


Typisk jærlandskap. Foto: © Øystein Søbye

«En oekonomisk reise til Jedderen» På Jæren har det bodd folk i mer enn 8000 år. De første jærbuene jaktet i de milevide skogene og fisket i elvene. Først for 5000 år siden kom jordbruket og forvandlet skogene til lynghei, beitemark og åker. Landskapet har ikke alltid blitt betraktet som «vakkert». I 1810 foretok P. P. Flor en «Oekonomisk reise til Lister og Jedderen». Og reisen gjorde inntrykk: «Hvor dunkelt og skummelt er ikke dette land ... Det er, som om jeg stod ved mitt fedrelands grav ...»! I 1830 følger Jens Kraft opp i sin «Topografisk Statistisk Beskrivelse over Kongeriket Norge»: «I det hele er neppe noen av landets egner så fattig på smukke eller blide situasjoner ...».     Disse beretningene henger nok sammen med datidens syn på naturen som vakker kun når mennesket hadde dyrket «Eden fram af golde jord». Og den gang var Jæren noe ganske annet enn i dag: Store grunne innsjøer, torvmyrer, karrige, steinete lyngheier og fattigslige gårdsbruk. Det var først rundt århundreskiftet at Jærlandskapet ble pløyd og gjødslet og maskindyrket fram til dagens blomstrende jordbrukslandskap.
     Landskapet er svært vekslende, i nord og i sør kryper grunnfjellet helt ut til kysten, mens det på midten veksler mellom sand- og rullesteinsstrender. Navnet «Jæren» kommer fra det norrøne Jadarr som betyr rand eller kant. Og navnet passer godt: Låg-Jæren, som er det egentlige Jæren, ligger som en 10-15 km brei og 60-70 km lang «rand» mellom Nordsjøen og Høg-Jærens kuperte lyngheier. Låg-Jæren ligger på en enorm «fjellhylle» bestående av fylitt. På denne «hylla» har isbreene lagt igjen store mengder morenemateriale; sand, stein og grus.
     Det frodige kulturlandskapet du ser i dag er et resultat av mange generasjoners slit. Det er nok ikke få rygger som har gått med for å bygge opp de karakteristiske steingjerdene som går på kryss og tvers i landskapet!


Obrestad fyr. Foto: © Øystein Søbye

Norges lengste strender Jærstrendene er blant de mest fuglerike områdene i landet. Det skyldes de grunne næringsrike innsjøene, tarevollene langs kysten, og gruntvannsområdene utenfor strendene. Her er det mange fuglearter som overvintrer, eller som finner seg rasteplasser under vår- og høsttrekket. Det er opprettet en syv-åtte fuglefredningsområder langs kysten og på midten av sytti-tallet ble selve Jærstrendene vernet som landskapsvernområde. Det ble gjort for å ta vare på det særegne kystlandskapet.
     Marehalmen, som nå er en karakteristisk del av sanddynene, er ikke en ekte jærbu. I forrige århundre ble den innført for å få bukt med flygesanda som truet med å kvele både jorder og enger. Marehalmens rotsystem binder sanda og gjør sanddynene mindre utsatt for vær og vind. Godt beskyttet innenfor sanddynene finner du mange steder kalkrike blomsterenger. Her trives både orkideer og andre sjeldne planter.
     Vil du være i fred skal det godt gjøres å ikke finne ei strand du kan ha for deg selv – for med noen små avbrudd strekker stranda seg hele 70 km mellom Randaberg i nord og Ogna i sør. På fine sommerdager føler du deg nærmest hensatt til sydens strender – bortsett fra vanntemperaturen da... Men den største naturopplevelsen får du når høst- og vinterstormene hyler inn over landet! Da er de tusener av badegjester forsvunnet og du kan ha Norges lengste sandstrand – Orrestranda i Klepp – helt for deg selv! Men høsten kommer seint til Jæren. For her klorer sommeren seg fast helt til begynnelsen av oktober; først da synker middeltemperaturen under 10 grader!

Reisetips  • Det er laget et sykkelkart, «På grønne hjul over Jæren», som fåes ved henvendelse til Turistinformasjonen i Sandnes. 4300 Sandnes. Tlf. 51 97 55 55  •  «Nordsjøruta» går langs kysten fra Egersund til Boknafjorden. Den 115 km lange ruta er noe kupert i sør, ellers forholdsvis flat. •  «Lågjærruta» går litt lenger inne i landet, fra Varhaug til Sola. Den 50 km lange ruta er forholdsvis flat. •  «Høgjærruta» går oppe i lyngheiene, fra Brusand til Sandnes. Den er 53 km    lang og kupert.

TOPPEN AV SIDA   INNHOLD
LESESTOFF   HOVEDSIDE