Vi starter turen med Hardangervidda i ryggen og den ville Måbødalen flere hundre meter under oss. Her på utsiktsplassen ved Fossli hotell bør de med velutviklet høydeskrekk holde seg litt i bakgrunnen – for på alle kanter stuper berget loddrett ned i dalen. Flere fosser kaster seg ut i kløfta. Den flotteste av dem alle, Vøringsfossen, tordner flere meter vannrett ut i lufta og 145 meter ned i det forrevne juvet. En tur inn til fossen kan anbefales, stien finner du ved Måbøtunellens øverste åpning.
     På venstre side av juvet slynger veien seg nedover fjellsiden. Mens nyveien går brei og trygg gjennom fire tunneller, holder gamleveien seg mer i friluft. Den er atskillig mer spennende, men er bare åpen for turgåere og syklister.
     Vil du ha en svett opplevelse av hvordan samferdsel kunne arte seg i gamle dager, anbefales den to timer lange turen gjennom Måbøgaldane. Med sine 124 svinger og mer enn tusen trappetrinn, gir gamleveien leggmusklene noe å bryne seg på!
     Noen kilometer vestover svinger vi inn i den vakre Hjølmodalen. Veien er av den typen som gir stiv nakke; smal og svingete – men belønningen ligger i et vakkert landskap og flere fine fosser, blant annet den 200 meter høye Vedalsfossen.

Utsikt sørover Sørfjorden mot Tyssedal. Folgefonna til høyre.
© Øystein Søbye

Ved Hardangerfjorden Vel tilbake på RV7 er det bare noen kilometer ned til Eidfjord. Det lille tettstedet ligger trygt og godt innerst i Hardangerfjorden. Her tar vi oss tid til å se Hardangervidda Natursenters fine utstillinger om nasjonalparken og om fjordlandskapet i vest.
     Vestlandet er kjent for de mange veiløse gårdene som klorer seg fast på små hyller i bratte fjellsida. Bare det var plass til ett hus og noen hesjestaur kunne de gamle skrape sammen et utkomme for seg og sine! Kjeåsen nord for Eidfjord er en av de mest kjente gårdene. Dit kommer du via Simadalen og Kjeåsveien, et svært så spesielt veianlegg som blant annet går i en 2,2 kilometer lang S-tunnel inne i fjellet. Den vakre gamle gården er fredet som kulturminne og utsikten er formidabel.
    


Låtefoss. © Øystein Søbye

Inne i Simadalen ligger også den 605 meter høye Skykkedalsfossen. Den skal være Norges høyeste, men den er utbygd og for å se den er du avhengig av velvilje fra Vassdragsvesenet...
     Ved Brimnes tar RV7 ferge over fjorden, mens vi følger RV13 sørover. Vel framme i Kinsarvik tar vi inn Husedalen, for vi er fremdeles ikke mett på fosser. Og her – på grensa til Hardangervidda nasjonalpark – finner du et av landets fineste fosselandskap. Langs en vel fire kilometer lang strekning går Kinso i utallige fosser og stryk, med et samlet fall på hele 840 meter. Gode fjellstøvler og solide turklær er nødvendig om du vil vandre stien opp gjennom Husedalen.



© Øystein Søbye

Epleblomstring i Hardanger RV13 fortsetter videre sørover langs den delen av Hardangerfjorden som kalles Sørfjorden. På andre siden ligger Folgefonna som en enorm hvitskimrende hatt på de stupbratte fjellene. Vi er nå på vei inn i et av de beste fruktdyrkingsområdene i landet. Det sies at det her i Ullensvang skal være så mye som 500 000 frukttrær!
     Riksveien går nede langs fjorden, så for å få litt videre utsikt slår vi inn på Øvreveien mot Skredhaugen og Lofthus. Her kjører du gjennom noen av Hardangers vakreste frukthager – ingen andre steder får du et så flott inntrykk av epleblomstringen. Forutsetningen er selvfølgelig at turen går i mai...


Vidfoss, også kalt Hildalsfossen. © Øystein Søbye

Brudeferden i Hardanger Også i Lofthus er det fosser å beundre, men da må du vandre den timeslange stien inn Opodalen til praktfossene Bjødnabykset og Skrikjo. Etterpå kan du ta en tur ned i fjæra sør for Ullensvang kirke. Der kan det godt være du kjenner deg igjen; det skal nemlig være her Tidemand og Gude lagde skissene til det som senere skulle bli deres berømte maleri «Brudeferden i Hardanger».
     Videre sørover tar vi oss god tid for det er usigelig vakkert langs fjorden. Etter en stund passeres industristedet Tyssedal. Her kunne vi tatt turen inn til Tyssestrengene og Ringedalsfossen, men siden de fordums storhetene bare synes når det skvalper over demningene, fortsetter vi like godt sørover.
     Odda har så absolutt sine severdigheter, men er litt for preget av tungindustri til at vi gidder å leite opp en parkeringsplass. Isteden fortsetter vi sørover for å oppleve noen av landets flotteste fosser. Men først tar vi turen opp den frodige Buerdalen. Her skal vi ha den første nærkontakten med storbreen. Veien går syv kilometer innover dalen, deretter må du ta føttene til hjelp. Et par timer seinere kan du beundre Buarbreen, en av Folgefonnas vakreste brearmer. Vil du vandre ut på isen er det mulig å leie brefører i Odda.
     Videre sørover passeres den ene fossen mer imponerende enn den andre; Eidefossen, Tjødnadalsfoss, Strandfoss, Vidfoss og til slutt Låtefossen. Her går riksveien på en vakker gammel steinbro så tett innunder fossen at den vasker veistøvet av bilen! Låtefossens tordnende dobbeltløp er en av Vestlandets vakreste perler, men om du vil ha naturopplevelsen i fred må du være tidlig ute – de første turistbussene kommer i ni-tida.



Måbødalen med Vøringsfossen til venstre. © Øystein Søbye

Folgefonnveien Vi kjører tilbake til Odda og legger ut på RV550 – Folgefonnveien – på vestsiden av Sørfjorden. Veiens navn er beskrivende, for her har breen ofte vært innom – noe de gigantiske skredforbygningene oppe i fjellsida nå kanskje har satt en stopper for.
     Veien slynger seg fram gjennom blomstrende frukthager. Snart kommer vi til Agatunet – en liten fredet landsby. På Vestlandet kalles slike for klyngetun. Her er hele 31 gamle hus, adskilt av trange passasjer og små frodige hageflekker. I dag er husene bare bebodd om sommeren, men for en generasjon tilbake bodde her ni familier. Tunet er åpent for besøkende.
     Neste museumsbesøk blir på Utne – av mange betegnet som en av Hardangers virkelige perler. Og det er ikke vanskelig å være enig, for her er frodige frukthager, praktfull fjordutsikt, gamle ærverdige Utne hotell – og ikke minst vakre Hardanger Folkemuseum med flere fine gamle bygninger.
     Veien rundt Folgefonna fortsetter videre. Fra Jondal slår vi inn på fylkesveien innover Krossdalen. Den tar deg helt opp til 1150 m o.h. Herfra er det bare en snau times skitur opp til toppen av Folgefonna, 1654 m o.h. For latstokkene er manglende ski eller dårlig skiføre en dårlig unnskyldning, for skiføre er det året rundt og på sommerskisentret kan du leie ski! Her på toppen av Folgefonna – med vid utsikt over breen og videre ut over fjord og fjell – kan det passe å avslutte denne lille rundturen. Men husk; det er i mai Hardanger er som vakrest!

TOPPEN AV SIDA   INNHOLD
LESESTOFF   HOVEDSIDE