Vi starter turen på Utvikfjellet sørøst i Nordfjord. Her hvor den gamle Trondhjemske postvei en gang sleit seg over forblåste fjellrabber har RV60 overtatt med brei og fin asfalt. Men ikke alt er forandret; Utvikfjellet er fra gammelt av kjent for dårlig vær og slik er det fremdeles. Om ikke regntåka er så altfor tjukk, er det likevel en praktfull utsikt over indre Nordfjord fra riksveiens seks slyng ned gjennom furuskogen.
     Vel nede følger vi riksveien mot vakre Olden. Stedet ligger praktfullt til ved fjorden, omgitt av spisse fjell og hvite breer. Men stedets største severdighet ligger noen kilometer sørover. Vi forlater derfor hoteller og butikker og begir oss inn den fagre Oldedalen. Der glitrer det bregrønne Oldevannet under frodige bjørkelier og snøtunge fjell. Her vaker storørreten og kanskje sniker vi oss til noen kast med slukstanga. Men vi blir ikke så lenge for turens egentlige mål er den berømte Briksdalsbreen.
    

Hesteskyss på vei inn til Briksdalsbreen. © Øystein Søbye

Bilen parkeres nede ved fjellstua. Derfra er det en drøy halvtimes spasertur inn til breen. Den gamle grusveien går over blomstrende sommerenger, langs sprudlende fjellbekker og på gamle steinbruer over frådende fosser. Øverst i de frodige liene henger Jostedalsbreen blåhvit ut over stupbratte fjellskrenter. På varme dager hiver smeltevannet seg ut i løse lufta før det pulveriseres i steinura noen hundre meter nedenfor.
     Den som starter tidlig får en fredelig fottur inn den frodige dalen – seinere på dagen fylles det opp med turister. Vil du ha en makeligere tur kan hest og kjerre anbefales. Da får du en helt spesiell opplevelse med på kjøpet. En opplevelse du riktignok må dele med hundrevis av andre turister, men likevel. Det er noe eget med å oppleve Briksdalen fra en kjerre trukket av en traust fjording.



Oldevannet. © Øystein Søbye

Lodalen Vi kjører tilbake til riksveien, men er ikke helt ferdig med breene enda. For bare noen kilometer nordover ligger Lodalen, også den omgitt av spisse fjell og blåhvite breer.
     Men før vi tar fatt på vakre Lodalen tar vi oss en fjelltur. Og det er ikke noen hvilken som helst fjelltur. For nå skal vi opp til Skålatårnet – en av Turistforeningas mest spesielle hytter. Den ligger på fjellet Skåla som er 1848 meter høyt, og de fleste av disse meterne sliter leggmuskler i en svært så kraftig stigning. Den fjellvante bruker 5-6 timer til topps, men om turutstyret ikke strekker seg utover et par joggesko bør du stå over.
     De som kommer seg opp blir ikke skuffet over utsikten, men kanskje litt forundret over det merkelige steintårnet. Har du nøkkel fra turistforeninga er det bare å ta seg til rette. Tårnet er innbydende innredet; med stue, kjøkken og sengeplasser.
     Vel nede igjen fortsetter vi innover Lodalen. Veien slynger seg smalt, og noensteds bratt, langs det bregrønne Lovannet. Den er fint asfaltert, men iblant er det knapt plass til to biler i bredden. Selv om Lodalen i mine øyne kanskje er enda flottere enn Olden, er det mindre folk og turister her inne. Og like godt er det - om ikke annet så fordi det da blir lettere å få plass på MS Kjenndal, båten som tar deg på en times tur over Lovannet.
    

Nesdal med rasområdet i Ravnefjell til høyre. © Øystein Søbye
Båtturen går like inn under Ravnefjell. Det mørke, truende fjellet har mange liv på samvittigheten. To ganger, i 1905 og i 1936, har store steinmasser rast ned i Lovannet. En flodbølge på opptil 70 meter reiste seg ved foten av fjellet, tordnet inn over land og rev med seg hus og jorder. Da dagen grydde var bygdene Bødal og Nesdal strøket av kartet. Tilbake lå en enorm leirslette med forvridde bygningsrester, splintrede båter, knuste håp. 61 mennesker døde i 1905, mens det større raset i 1936 tok 74 menneskeliv.
     Ved Kjenndalsstua går vi i land og en gammel dieselstinkede buss tar oss videre inn til Kjenndalsbreen. Kommer du for seint til båten kan det være like greit å kjøre selv, veien går nesten helt fram til breen. Det er vakkert langs Lovannet og en avstikker inn til Bødalssetra bør du ta deg tid til. Her er det beitende husdyr og god, gammel seterstemning – med fjellet og breen bare en kort spasertur unna.


Lupiner fotografert i veikanten ved Hornindalsvatnet. © Øystein Søbye

Fagre Randabygd Stryn ligger helt innerst i Nordfjord. Her kan det passe å handle litt, men stoppen blir ikke så lang – sentrum er ikke spesielt sjarmerende og større opplevelser frister bare noen kilometer unna.
     Vi følger RV60 utover langs fjorden. Snart begynner veien å klatre oppover og midt i en sving tar vi RV617 til venstre. Avstikkeren fører oss til fagre Randabygd, med spennende kulturminner, vakkert kulturlandskap og en fantastisk utsikt over bre og fjord.
     Randabygd er vakrest når epletrærne blomstrer og den bratte veien ned til kaia kantes av frodige løvetannenger. Før vi snur tar vi en tur innom Tvinnefossen. Der går vi tørrskodd inn bak fossen og beundrer Nordfjord gjennom solglitrende, fargesprakende fossegyv.
     Vi fortsetter RV60 til Hornindalsvannet og tar vestover på RV15. Den store sjøen er regnet som Europas dypeste og Nordens klareste. Hele 514 meter dyp er den - og at det kan skjule seg en sjøorm langt der nede er kanskje ikke så usannsynlig. Mange har i hvert fall sett den!
    

Rosemaling i taket på kirken i Nordfjordeid. © Øystein Søbye
Nordfjordeid ligger litt lenger ned i dalen. Et litt forvirrende sted – som resultat av tilfeldig byplanlegging. Nær sentrum finner du store parkområder, flere gravhauger og interessante museer. Her finner du også en hyggelig hovedgate, dessverre ille plaget av biltrafikk, men kranset av gamle og nye hus i en tildels vellykket blanding. Men at planleggerne har kunnet få seg til å legge en ny vei som effektivt stengsel mellom by og fjord er helt uforståelig.
     Siden vi nå er i det som omtales som fjordhestens Mekka avslutter vi besøket med en tur innom Norsk Fjordhestsenter. For oss fra flatlandet er det nok å se på dyrene, men den som er bedre vant kan leie hester for både kortere og lengre turer.



Lotesetra ligger praktfullt til over indre Nordfjord. © Øystein Søbye

Lote-Anda Fra Nordfjordeid fortsetter vi sørover E39. Etter noen kilometer er vi inne i den 2800 meter lange Lotetunnelen. Ta det med ro når du nærmer deg utgangen og sving inn på rasteplassen rett utenfor. Plassen i seg selv er ikke noe særlig, men utsikten er formidabel og rett nedenfor autovernet vokser de søteste markjordbær!
     Ferga Lote-Anda går 27 ganger daglig, så det er liten vits i å stresse for å komme over fjorden. Bruk heller noen timer på fjellveien opp til Lotesetra. Veien er bratt, men ikke særlig skummel og vel oppe belønnes du med en av de vakreste panoramautsiktene i hele Nordfjord. Og ikke nok med det; fine gamle stølsbygninger, kuer og sauer på vollen og et praktfullt turterreng helt opp til Sagtennene, 1000 meter over havet.
     Vel over fjorden, og fremme i Sandane, tar vi oss tid til et besøk i Nordfjord Folkemuseum et Maihaugen i miniatyr. Kanskje tar vi også en avstikker opp til «Utsikten» høyt over byen. Som navnet indikerer; et flott utsiktspunkt.
    


Myklandsstølen i Gloppen. © Øystein Søbye

Ved Vassenden møter vi det store Breimsvatnet. Har tar vi til høyre mot Kandal og kjører de 16 kilometerne inn til Myklandsstølen. Den ligger innerst i en vill og vakker seterdal. Langs veien beiter sauer og geiter og ned de bratte frodiggrønne fjellsidene kaster flere fosser seg ut i ville lufta.
     Vel framme på setra kjøper vi litt seterkost, finner en fin plass i solveggen og smører noen solide brødskiver med setersmør og skarp geitost. Og om sola varmer og geitene bare lar oss i fred, kan det hende vi tar en liten lur. Det har i hvert fall ingen hast med å komme seg videre...

Flere opplysninger Destinasjon Stryn og Nordfjord AS. Tlf: 57 87 23 33. Internett: www.vestdata.no/nordfjord

 

TOPPEN AV SIDA   INNHOLD
LESESTOFF   HOVEDSIDE